Forbrukere vil ha smarte løsninger

av Kristin Bredesen

– Fremtiden er digital men for å digitalisere trenger vi strøm. Dette blir en megatrend som vil komme til å prege elektrobransjen kraftig i årene fremover, sa digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) under NELFOs årskonferanse.

– Til nå har vi kun skrapt overflaten av muligheter, som kommer med digitalisering både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi en demografisk utfordring der det i 2033 vil være flere mennesker over 65 år enn mellom 0 og 19 år. I perspektivmeldingen står det at 1 av 3 unge mennesker må utdanne seg innen helse og omsorgsfag for å møte utfordringene som kommer. Skal det bli bærekraftig vil ny teknologi og digitalisering være en viktig del av svaret på dette, sier Astrup.

Klimautfordringer
– Med de store klimautfordringene vi står overfor vil fremtiden bli elektrisk. ¼ av de globale utslippene kommer fra industri og ikke all global industri er like grønn og effektiv som den norske. Vi har også naturgitte forutsetninger gjennom vår fornybare energi. I Norge kan vi produsere 8 aluminiums bokser med det samme utslippet som Kina produserer 1 boks. Det sier noe om potensialet til norsk industri og hvorfor en større del av industriveksten må basere seg på vår bærekraftige energiforsyning. Vi klarer ikke å nå bærekraftmålene innen 2030 uten ny teknologi. FNs generalsekretær sier at vi må ta i bruk ny teknologi og digitalisering er avgjørende for å akselerere fremgangen mot 2030.

Blant de fremste på digitalisering
– På de fleste rangeringer er Norge blant de aller fremste på digitalisering og da spesielt innen offentlig sektor. Fra 2011 er bruttobesparelsene for næringslivet på 17 milliarder kroner. Norge er i dag på listen over verdens 10 beste land i å starte og drive bedrifter og vi har kompetente folk som tar i bruk ny teknologi. I dag skjer kun 11 prosent av betalinger i Norge kontant. Sammenlikner vi oss med Tyskland, som er en avansert teknologinasjon, er kontantandelen på 74 prosent. Norge leder an i bruk av ny teknologi. Det fikk vi bekreftet med den nye førerkort appen hvor 700 000 nordmenn i løpet av et døgn lastet den ned. Det sier litt om nordmenns iver etter å ta i bruk ny teknologi både blant privatpersoner, norske bedrifter, industri og næringsliv.

Bredbånd og mobilnett i verdensklasse
Norge har bredbånd og mobilnett i verdensklasse med 99,9 prosent 4G-dekning og der 86 prosent av norske husstander har tilgang på 100 Mbit fibertilgang. Sammenliknet med 2013 er det en økning på 63 prosent. Da hadde kun 11 prosent fibertilgang. Dette viser at det er mulig å drive næringsvirksomhet basert på Internett. På flere områder har vi drevet med gårsdagens digitalisering. Vi har strømsatt papir, fylt ut manuelle skjemaer på skjerm og kun optimalisert eksisterende prosesser. Med digitalisering kan vi løse oppgaver på en nyere og bedre måte men her er vi i startgropa. I 2020 setter vi av 700 millioner kroner til nye digitaliseringstiltak som kommer på toppen av allerede store satsinger. Nå rulles 5G ut i hele landet hvor vi ligger langt foran resten av Europa. Telia sier at de skal ha et nasjonalt 5G nett oppe å gå innen 2023. 5G er en «game changer» sammenliknet med 4G. Det er en radikal transformasjon av telenettet med overføring av data i sanntid. Nylig åpnet jeg Telenors 5G pro på Elverum med den første videooverførte samtalen til Fornebu på 660 Mbit pr. sekund sammenliknet med 4G som har 70 Mbit pr. sekund. Dette åpner opp for fantastiske muligheter innen fjernkirurgi, autonome kjøretøy og muligheten for å starte behandling av pasienter i ambulanse med videooverføring til sykehus. Her er det kun fantasien som setter grenser.

Fulldigitalisert byggesektor
Det jobbes mye med digitalisering av byggeprosesser og siden 2014 har Byggnet vært regjeringens strategi på dette området. Stat og kommune jobber sammen for å nå målet om en fulldigitalisert byggesektor. I 2018 ble plattformen Fellestjenester Bygg – en motorvei for byggesøknader – etablert. Her må byggesøknader sendes inn digitalt og med søknadsløsninger utviklet av markedet. Søknaden verifiseres med et regelverkssøk i Altinn og rutes deretter til riktig kommune. Digitale regelverksøk gir større likebehandling i søkeprosessen, forutsigbarheten blir bedre og saksbehandlingstiden går ned. Det blir også lagt til rette for å bruke digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i byggesaker, for å oppnå en sømløs digital samhandling og informasjonsflyt mellom bygningsmyndigheter og byggenæringen..

Kunstig intelligens
– Vi har arbeidet med en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens (AI), som forhåpentligvis vil gi en ramme for arbeidet med kunstig intelligens for både privat- og offentlig sektor. Norge har meget gode forutsetninger for å utnytte AI. Vi har unike datasett og helseregistre og et stort potensial i industri og næringsliv. Kina og USA gjør enormt mye på AI og da primært på forbrukerrettede applikasjoner. Når vi kommer til industrielle og offentlige sektor applikasjoner, har vi de beste forutsetninger for å lede an AI- utviklingen.

Optimalisering av kraftnettet
AMS kan gi store gevinster i energinæringen fordi det er mulig å ta i bruk stordata til å optimalisere hele kraftnettet og kunstig intelligens til å predikere feil, som igjen kan gi store besparelser. Potensialet er stort fordi elektrisitetssystemet er i kontinuerlig utvikling. Det blir mer komplekst med ny energikilder som sol, vind og kraftutveksling. Digitalisering kan bidra til å optimalisere kraftproduksjonen og kraftflyten og øke kraftproduksjonen med 5-10 prosent uten å oppgradere hardwaren, sa Astrup.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS