Grønn eiendomsdrift i Powerhouse Brattøikaia

av Kristin Bredesen

Signalbygget Powerhouse Brattørkaia i Trondheim åpnet dørene 30. august og nå deler Entra de første driftserfaringene fra Norges mest energieffektive kontorbygg

Gjennom 60 år med drift skal det 18.200 kvadratmeter store kontorbygget produsere mer energi enn det har brukt gjennom både bygging, drift, vedlikehold og til slutt rivning. Bygget, som er dimensjonert for 500 arbeidsplasser huser nå både byggherre Entra og totalentreprenør Skanska i Trondheim, samt flere andre leietakere. Med 1.886 kvadratmeter solcellepaneler på taket og 981 kvadratmeter integrert i fasadene, produserer plusshuset omlag 485.000 kilowattimer (kWh) i året – nesten to ganger mer enn det bruker i løpet av et år eks. generelt utstyr som for eksempel pc, skjermer og kaffemaskiner. I tillegg til energi fra solceller, er Powerhouse Brattørkaia koblet på en energieffektiv sjøvarmepumpe i Trondheimsfjorden med ammoniakk som naturlig kjølemedium, som gjør at den kan operere med en høyere arbeidstemperatur enn varmepumpene som opprinnelig var planlagt.

Miljøbygg i ni etasjer
Omtrent 55 prosent av den beregnede energibruken i Brattørkaia er bunden energi, det vil si energi som brukes på bygging, vedlikehold og utskifting av materialer i byggets levetid og avhending etter 60 år. I tillegg til økonomi og kvalitet har energibruken for å fremstille de forskjellige materialene vært nøye vurdert. Byggeplassen har vært fossilfri, og solcellepanelene på det energieffektive nabobygget Brattørkaia 16 har bidratt med byggestrøm til prosjektet.

«Fine-tuning»
Spekket med smarte løsninger og med energieffektivisering og energiproduksjon i fokus i alle ledd er Brattørkaia er kroneksempel på hva som er mulig å få til. Fine-tuning er nøkkelordet når byggherre Entra deler sine første driftserfaringer: – Skanska flyttet allerede inn i mars 2019, og har vært prøvekaniner en god stund før de andre leietagerne begynte å flytte inn frem mot den offisielle åpningen i august. Vi vil nok bruke hele det første året på finjusteringer mens vi blir ordentlig kjent med bygget, sier Tord Solvoll, teknisk rådgiver i Entra ASA. Sammen med det tekniske teamet til entreprenøren Skanska og automatikkleverandøren Johnson Controls gjennomføres det en driftsoptimalisering navngitt «første driftsår» Konseptet har faste kontrollpunkt som gjennomføres med mål om å optimalisere de tekniske systemene med tanke både på funksjon, best mulig inneklima og lavest mulig energiforbruk.

Energisparende betong
Lys og akustikk i bygget er godt ivaretatt gjennom smart styring, utforming og gjennomtenkte løsninger som den energieffektive spesialbetongen utviklet av Skanska og betongleverandør Unicon for å svare til de høye energikravene i Powerhouse Brattørkaia. – Det kan se ut som om himlingene ikke er helt ferdige, men her utnytter vi de termiske egenskapene i betongdekkene. Betongen kan lagre og gi fra seg varme eller kulde. Om vinteren vil energi fra varmepumpe og resirkulert varm luft brukes til å tilføre varme i bygget mens det står tomt om natten, og om sommeren benyttes kjølig natteluft og kulde fra sjøvann til å kjøle det ned. Når folk kommer på jobb om morgenen, har betongen tatt til seg varme eller kjøling hele natten, og vil så gi det fra seg gjennom arbeidsdagen, forteller Solvoll.
Etter noen måneders drift er erfaringen at varmen som avgis fra betongtaket fungerer noe annerledes enn først antatt – med andre ord krever det litt annen styring og planlegging for å oppnå optimal innetemperatur i bygget:
– I snittet ligger temperaturen på 22-22,5 grad, som de fleste synes er ok, men sitter man stille dagen lang ønsker kanskje noen litt høyere temperatur. Det tar lang tid å endre temperaturen i bygget med denne løsningen, så vi må ligge litt i forkant, følge med på Yr og delvis styre temperaturen etter værprognosene for å ligge i forkant av temperatursvingningene, sier Solvoll – som legger til at det har vært en liten overraskelse

Ny lys-løsning
Uansett om alt lys kommer fra energibesparende LED-pærer krever belysning av byggets 18.200 kvadratmeter mye energi, å få ned energiforbruk til generell belysing har derfor vært et fokusområdet i prosjektet.
– Energiforbruket til lys og data ble veldig synlig i og med at resten av bygget er så ekstremt energieffektivt og optimalisert, sier Solvoll. Arkitektonisk er dette delvis løst ved hjelp av god bruk av dagslys, blant annet ved å slippe solen inn i et åpent gårdsrom som er omringet av fasader som reflekterer lyset i kombinasjon med store vindusflater, i tillegg har Powerhouse Brattørkaia tatt i bruk et nytt konsept som utnytter hvordan øyet oppfatter lys. Lys designeren i prosjektet ÅF lightning har navngitt konseptet «Liquid Light». – Der hvor folk befinner seg i bygget er det alltid tilstrekkelig godt opplyst, så dimmes lyset og gir gradvis lavere belysning jo lengre bort man kommer, men med et sterkere kontrastlys ved veggen, noe øyet opplever som om det var lyst overalt, på denne måten reduserer vi energien som går til belysning, forklarer Solvoll. Det moderne lyssystemet, med datakabler POE (Power over Ethernet) som styrer og supportere lyset, er relativt nytt i bransjen.

Stiller høye krav til driftspersonell
– Ikke bare skal lyset automatisk skrus av for å spare energi, men elektronikken som ligger foran lyset skal også skrus av. Dette er it-tekniske oppgaver som er relativt nytt i Norge, forteller Solvoll og legger samtidig til at bygget stiller høye krav til driftspersonell. – Driftssjefen er ingeniør med elektrikerbakgrunn, som er nokså typisk for den kompetansen vi trenger for å drifte Brattørkaia med alle dets tekniske løsninger. Dyktige driftsfolk er helt avgjørende for vellykket drift av et slikt bygg.

Har møtt regulatoriske utfordringer
Plusshuset produserer nærmere 500.000 kilowattimer (kWh) i året. Momentant på en god sommerdag kan det produseres opp mot 500kW – mens bygget selv momentant bruker om mellom 100-250 kWh. Planen var å dele energioverskuddet både med nabobygget BI og med Trondheims nye elektriske superbusser, men regulatoriske begrensninger har imidlertid satt en stopper for det. Anlegg større enn 100 kW faller nemlig utenfor plusskundeordningen og inn under konsesjonsplikten for kraftproduksjon og –salg som setter begrensninger for utveksling av grønn energi mellom Brattørkaia, BI-bygget og elbussene.
– Først vurderte vi å lagre strømmen i en batteripark i kjelleren, men så lenge energien ikke blir brukt, var det heller ikke en løsning, så nå selger vi all strømmen til et nettselskap og kjøper isteden tilbake det som vi bruker selv i påvente av at regelverket skal åpne opp for smartgrid-virksomhet, sier Solvoll og legger til at det er på høy tid at regelverket følger etter utviklingen av tekniske mulighetene.
– Vi ser at det kommer flere initiativ hvor det kan være ønskelig med få til lignende løsninger. Vi går inn i en ny tid med nye grønne løsninger som vil føre til at forbrukerne begrenses av et gammelt regelverk. Konseptutredning og demonstastrasjonsprosjekt Entra er i dialog både med Enova, NVE og lokalt nettselskap i håp om å få testet ut nye modeller for deling av overskuddsenergi. Entra med sine samarbeidspartnere fikk for en tid tilbake støtte av Enova til å gjennomføre en konseptutredning rundt temaet «optimal energiutnyttelse av overskuddsenergien fra Powerhouse Brattørkaia og BI- bygget».

Målet med utredningsarbeidet var å få kartlagt hvilke muligheter dagens lovverk ga åpninger for, samt se på optimale fremtidsrettede løsninger for en deling av energi i et lite område på Brattørkaia i Trondheim. Med en god løsning her kan dette bane vei for fremtidig energieffektivisering og utvidelse av solenergianlegg på Brattørkaia på flere av Entras bygg, som på sikt vil kunne øke fornybarproduksjonen med ytterligere ca. 800.000 kWh. Dette innebærer alene et energiresultat på i størrelsesorden 1.150.000 kWh/år.

Storskala demonstastrasjons prosjekt (Brattørkaia mikronett)
Nå jobber Entra videre med sine samarbeidspartnere i en pilot for å få testet ut deling av energi lokalt mellom 3 av Entra`s bygg på Brattørkaia, samt den elektriske laderen til elbussen som lades på kaia hvert 10 minutt. Prosjektet er navngitt Brattørkaia Mikronet. Målet her er å få testet ut deling av energi mellom bygg i et lite område.

FINJUSTERING: «Fine-tuning» er nøkkelordet når byggherre Entra deler sine første driftserfaringer

Brukerperspektivet i fokus
Entra er store på å tenke grønt, og Solvoll har holdt mange foredrag hvor han har snakket om de to profilene til bygget, energibiten og smarthusperspektivet. – Når det gjelder smarthusperspektivet har vi først og fremst
fokusert på brukeren: Hva er det brukerne trenger og ønsker seg for å trives og for å bruke bygget på en god måte? Istedenfor å bare proppe bygget fullt med alskens duppeditter som ikke har noe formål, i har inntatt brukerperspektivet og har blant annet etablert en egen app for bygget for å eksempelvis booke møterom, lunsj, finne raskeste vei osv. Entra har også i samarbeid med Powerhouse alliansen etablert en veiviser «smart by Powerhouse», som mange benytter seg av som verktøy for å finne en definisjon for bygget sitt, sier han. Som Powerhouse Brattørkaia tar veilederen utgangspunkt i behovet og forventede effekter av et smart bygg, ikke hva som finnes av teknologi. Den fokuserer på verdi sett i fra perspektivene til brukere, leietakere, byggeiere og samfunnet for øvrig, og hvordan ulike målkonflikter mellom disse må balanseres. Målsettingen er at den gjør aktørene i verdikjeden bedre i stand til å føre en diskusjon rundt samspillet mellom teknologi og ønsket verdi, sette ambisjonsnivåer og vurdere om muligheten for å realisere at verdiene er tilstede.
– Veilederen er åpen for bruk i bransjen av de som ser nytten av et funksjonsbasert rammeverk. Den er ikke tenkt som et statisk dokument, men kommer til å videreutvikles i takt med utviklingen i bransjen og mottatte tilbakemeldinger. Vi ønsker derfor innspill og bidrag fra de som bruker veilederen og gjør seg ulike erfaringer, avslutter Solvoll.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS