Hvordan ser byggenæringen ut i 2050?

av Kristin Bredesen

30 år er langt frem i tid, og det kan og vil skje mye før vi har kommet oss frem til 2050. Men nå har flere aktører i næringen, med SINTEF i spissen, lagt ned en stor innsats i nettopp å peke på noen mulige scenarier for byggenæringens fremtid. Blir framtiden digital og nyskapende eller konservativ og stillestående?

I SINTEF sitt prosjekt «Framsikt 2050 – hvordan ser framtidens bygg- og anleggsnæring ut» tas klima og digital transformasjon frem som drivere når de har utarbeidet flere fremtidsscenarioene. Innledningsvis tar de er opp sentralt spørsmål som setter premisset for hele vår fremtid: «Når vi våkner opp i 2050, har vi lykkes i å endre samfunnet til å bli bærekraftig og nådd 1,5-gradersmålet? Eller – har vi satt det grønne skiftet på vent?» Som en del av dette har de satt opp fire fremtidsscenarier, der man kommer nærmere inn på hvordan det faktisk vil kunne se ut om 30 år. Noen scenarier er heller dystre og bør være en stor inspirasjon til virkelig å unngå en slik utgang, mens andre scenarier viser at man har lyktes og kommet dit man ønsker.

Forhåpentligvis vinner man frem med løsninger og konsepter som gjør at vi når våre klimamål – men dette vil selvsagt ikke komme av seg selv, det vil kreve målrettet arbeid, og ikke minst en stor grad av innovasjon der digitalisering og nye måter å løse oppgavene på vil bli sentrale. Dette gjelder ikke minst byggenæringen, og den store påvirkningen og mulighetene byggenæringen representerer i klimadugnaden vi står overfor. Det er rett og slett slik at byggenæringen må og skal være en del av løsningen om vi blant annet skal nå 1,5 gradersmålet, heter det i rapporten.

Krever digitalisering og FoU i næringen

I BAE-næringens innspill til regjeringens tiltak for å fremme innovasjon på lengre sikt i etterkant av pandemien, er det to områder som står i fokus: Støtte til digitalisering i hele verdikjeden gjennom tiltak som mer innovative offentlige anskaffelser og sterkere satsing på FoU. Det andre hovedtemaet handler å hjelpe næringen til å møte kravene i en framtidig sirkulær økonomi. Man peker på behov for å kartlegge eksisterende bygningsmasse, utvikle nye materialer og verdikjeder.

European Green Deal er EUs plan for overgang til nullutslippssamfunnet, og de peker på hvor sentral BAE-næringen er for å nå målene. Digitale løsninger er en nøkkel til å få på plass bærekraftige løsninger og innovativ, bærekraftig rehabilitering av eksisterende bygg og design av nye bygninger og infrastruktur er en delt sentral del av satsingen. EU framhever at en er avhengig av et tett samarbeid mellom myndigheter og næringen selv for å lykkes. Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i omstillingen, særlig for små land som Norge, og EU sin plan for det grønne skiftet er også viktig for hvordan vi innretter vårt arbeid.

Rapporten stiller mange relevante spørsmål: Hvor bevisst er BAE-næringen på mulige framtider i sitt strategiske arbeid? Hva må BAE-næringen vite, og hva må den gjøre – for å løse sitt samfunnsoppdrag og bidra til det norske nullutslippssamfunnet i 2050?

Klima- og teknologiusikkerhet

Rapporten peker på to usikkerheter som kommer til å prege næringen. Klimausikkerheten og teknologiusikkerheten.

Den første usikkerheten handler om hvordan vi møter klimaendringene i tiden fram mot 2050. Den andre er mer BAE-intern, og handler om hvordan BAE-næringer møter behovet for omstilling og teknologisk skifte fra mot 2050.

Vil vi se en framtid som er preget av bærekraftig utvikling og utslippskutt hvor hele samfunnet, med BAE-næringen blant de ledende, har spilt en aktiv rolle i snuoperasjonen mot et bærekraftig samfunn, eller vil man i framtiden se at det grønne skiftet blir satt på vent fordi pandemier, økonomiske nedgangstider, naturkatastrofer, migrasjon og politisk uro gjennom mange tiår har tatt ressursene og den politiske
oppmerksomheten?

Blir det klimadugnad eller klimafornektelse?

Evner BAE-næringen å omstille seg?

Den andre usikkerheten handler om den norske BAE-næringens evne og vilje til å omstille seg. Vil vi i framtiden se en BAE-næring som er blant de svakeste når det gjelder digitalisering og satsing på FoU, eller
vil vi se en næring som har klart å samle seg om en storsatsing på ny teknologi og smarte arbeidsprosesser?

En næring som er digital i alle ledd, med høy grad av automatisering og innovativ materialteknologi. Data fra byggeplass samles inn automatisk og brukes til å forutsi og løse problemer før de oppstår. All informasjon er korrekt og oppdatert, tilgjengelig for alle som har bruk for den. Instruksjoner sendes til autonome kjøretøy basert på framdriftsplanen i en alltid oppdatert og tilgjengelig 5D-BIM. Bygningsdeler 3D-printes. Digitale representasjoner av veier, jernbane og bygningsmasse hjelper eiere å oppnå optimal drift og skaper nye tjenester til sine brukere. Investeringer i forskning og ny teknologi er lønnsomme og helt nødvendige
for å konkurrere om oppdrag. Det har ført til at næringen er blant de mest attraktive hos begge kjønn, både blant unge med høy utdannelse og unge med interesse for praktiske fag. Næringen utvikler og tilbyr, i tett samarbeid med det offentlige, utdanning og kompetanseheving på alle nivåer gjennom hele karrieren.

ELLER: Er vi i en framtid som er preget av at ressursknapphet og manglende investeringer i FoU? Der manglende utvikling av ny teknologi bremser nødvendig omstilling slik at næringen fremdeles er hovedsakelig basert på mye manuelt arbeid og manglende digitalisering. BAE-næringen evner i liten grad å ta i bruk ny teknologi og tiltrekke seg nødvendig kompetanse i konkurranse med andre næringer. Majoriteten av selskapene er fremdeles små, de har ikke ressursgrunnlag nok til å investere og gjøre fundamentale omstillinger.
Automatiseringen koster mer enn den smaker for de aller fleste virksomhetene, og digitalisering av arbeidsprosesser har stagnert. Lav produktivitet er fremdeles en hovedutfordring for næringen, kompetanse
og rekruttering er inne i en vond sirkel. Næringen trenger ny kompetanse, men de kloke hodene søker seg ikke til BAE og kvinnene finner ikke næringen attraktiv. Den er ikke i stand til å utvikle og tilby tilstrekkelig utdanning og kompetanseheving internt, og den norske fagarbeideren blir et sjeldnere og sjeldnere syn. Næringen har ikke evnet å bygge opp egne high-tech miljøer, den er avhengig av andre sektorer for å utvikle og drifte sine mest avanserte teknologiske systemer. I konkurransen om de største oppdragene mot store internasjonale selskap som har lyktes med en digital omstilling, står den norske næringen svakt.

Ønsker debatt

Blir framtiden digital og nyskapende eller konservativ og stillestående? Det er omstillings- og teknologiusikkerheten bak scenarioene som rapporten beskriver. Når svarene på alle spørsmålene kommer
sier ikke rapporten noe om, målet er snarere at Framsikt 2050 skal skape debatt i næringen og blant politikerne. La oss håpe den gjør nettopp det.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS