IoT må bli en del av forretningsstrategien til installatører

av Kristin Bredesen
IoT

ITeknologiutviklingen, spesielt på IKT-området, kan føre til sterk vekst for installasjonsbransjen. Nye elektroniske plattformer, spesielt på Internet of Things (IoT), slår til med full kraft i Norge. – Skal bransjen henge med i svingene må bl.a. IoT innlemmes i forretningsstrategien, sier administrerende direktør Leif T. Aanensen i Norsk Elektroteknisk Komitè (NEK). – Elektriske installasjoner og teknologiske dubbeditter styres nå i større grad av tale, bevegelse og sensorer.

I følge Aanensen kan markedet bidra til økt verdiskapning for elektrobransjen. – Systemintegrasjon er noe folk flest vil slite med. Vi trenger installatører som ser konseptpotensialet og tar det inn som en naturlig del av sin forretning. Boliger som bygges etter 2025, vil neppe leveres med tradisjonelle brytere, men kommunisere med tale, bevegelse, sensorer og apper. Disse vil regulere alt fra lufttilstrømning, varme og lys.

Vi er en del av læringsprosessen til maskiner

– For å kunne knytte alle elementer sammen, er vi avhengig av maskinintelligens i bunn. Med lokal styring har IoT en motpol i skyen gjennom Internet of Services (IoS). Her kan man sette inn enkle talekommandoer i en semantisk sammenheng slik at de forstås på en bedre måte. Når hjemme høyttalere ble lansert for noen år siden kunne de forstå menneskelig tale, men lanseringen var forbundet med en god del oppstartsproblemer. I dag er flere av barnesykdommene løst, og høyttalerne forstår menneskelig tale og dialekter. Når jeg begynte å bruke høyttalerne for tre år siden, forsto de ikke min sørlandsdialekt. I dag er dialekt problematikken løst, noe som skyldes at systemet har vært gjennom en konstant læringsprosess. Det viser at mennesker nå er en del av læringsprosessene til maskinene. Vi snakker ikke kun om ett system, men også muligheter for verdiskapning for leverandører. Maskinintelligensen oppdateres kontinuerlig og får støtte til stadig flere IoT-enheter, det være seg lysbrytere, vaskemaskiner, komfyrer og kontormaskiner. Flere kan nå nyttiggjøre seg teknologien fordi brukervennligheten er blitt langt bedre. Det er mulig å snakke til systemet og vi opplever å bli forstått. Betalingsviljen hos forbrukere er stor til slike nyskapninger. Årlig svir vi av ca. 30 milliarder kroner i forbrukerelektronikk hos detaljistene. Denne handelen er like stort som det som årlig investeres i elektriske installasjoner. Etter hvert vil grensesnittet mellom forbrukerelektronikk og installasjon bli mer flytende og vil utfordre installatørenes hverdag, understreker Aanensen.  

: – Systemintegrasjon er noe folk flest vil slite med. Vi trenger installatører som ser konseptpotensialet og tar det inn som en naturlig del av sin forretning, sier administrerende direktør Leif T. Aanensen i Norsk Elektroteknisk Komitè (NEK).
– Systemintegrasjon er noe folk flest vil slite med. Vi trenger installatører som ser konseptpotensialet og tar det inn som en naturlig del av sin forretning, sier administrerende direktør Leif T. Aanensen i Norsk Elektroteknisk Komitè (NEK).

Rådgiver- og tilretteleggerrollen

Aanensen registrerer at flere produsenter/fabrikanter prøver å unngå installatørleddet. – For å hindre en slik utvikling må installatørene påta seg rådgiver- og tilretteleggerrollen. Altfor få ser markedsmulighetene og mange er kun opptatt av tradisjonelle installasjonsoppdrag. På sikt vil det kunne snevre inn markedsposisjonen. Installatører har tradisjonelt drevet med sterkstrømoppdrag, men med styring, kontroll og regulering, beveger de seg mer over på svakstrømområdet. Aanensen påpeker viktigheten av å holde en kontinuerlig kundekontakt. Hvorfor ikke benytte seg av Teslas forretningsmodell og tilby tilleggsfunksjoner/produkter tilpasset kundenes ønsker/behov i hele elanleggets levetid, spør NEK-sjefen. – Installatører som lærer seg hvordan man integrerer smarte systemer, blir etter hvert vinnerne.

Et annet viktig og sterkt voksende område er velferdsteknologi der eldre med enkle styringssystemer kan bli boende flere år hjemme. Her vil automasjon slå inn med full tyngde.

Dreining mot robotisering av automatisering

– Standarder er en motpol til proprietære systemer hvor leverandører låser brukerne fast til sine systemer. Så lenge du kjøper deres produkter får du full funksjonalitet. Å integrere tjenester fra andre systemleverandør lar seg ikke gjøre. Mitt råd er at de velger åpne systemer der stammespråket og puslebrikkene er ensartet. En annen fordel med åpne systemer er lavere produktkostnader, sier Aanensen. Han kan fortelle at en av NEKs oppgaver er å promotere standardiserte løsninger. – Velger du et lukket system og på et senere tidspunkt ønsker å samarbeide med en annen leverandør, oppstår problemene. Her kan installatørene ha en viktig rådgiverfunksjon. Vil leverandørene ha en livslang relasjon til sine kunder i løpet av produktets levetid, kan installatøren påta seg ansvaret for periodiske systemkontroller og tilby supplerende produkter som gjør kundehverdagen enklere. På sikt snakker vi om robotisering og automatisering av hele samfunnsstrukturen med alt fra praktiske gjøremål i hverdagen til pleie og omsorg.

Eldre mennesker vil før eller siden ha behov for pleie og omsorg enten fra kommunale hjemmesykepleiere, eller fra automatiserte systemer som hjelper til og øker tryggheten for de eldre. Med enklere brukergrensesnitt kan stadig flere bo hjemme lengre, spår Aanensen.    

Kortreist energi og bedre energilagringssystemer

–Utnyttelsen av solenergi og energilagringssystemer vil bli forbedret. Dette skyldes både at vi vil kunne produsere energi fra et bredere lysspekter enn i dag, f. eks. ved at vinduer fanger energien i ultrafiolett stråling, sier Aanensen. Han viser til at dagens kommersielle solcellesystemer utnytter kun 20 prosent av solenergien. – Klarer vi å øke utnyttelsesgraden til 30 prosent, snakker vi om en effektivitetsøkning på 50 prosent. Vi må huske på at slike systemer – sett fra forbrukerens ståsted – konkurrerer mot priser på over 1 kroner pr. kWh. For mange er det lønnsomt å satse på slike energialternativer selv om det er store geografisk variasjoner med utnyttelse av soleffekten i Norge.

Felles protokoller

– For å oppnå integrasjon mellom systemer må man benytte standard Internett kommunikasjonsprotokoll. Det er viktig å vite hvilke protokoller og «språk» systemet bruker. Snakker det ene automasjonssystemet «fransk», et annen «spansk» og et tredje «italiensk», blir det problemer når forbrukere ønsker å koble disse sammen. Det er her vi i stor grad står i dag. For å kunne øke integrasjonen må vi ha felles protokoller. Et eksempel som illustrerer dette er følgende: På den menneskelige siden av Internett kan vi uavhengig av browsere lese VG, Dagbladet eller Aftenposten. Browsere har også gitt oss en helt annen samhandling i sosiale medier, sier Aanensen.

Økende tillit til maskiner

– I 2015 gjennomførte NRK sammen med PWC en undersøkelse der de spurte folk om de ville latt en lege eller en robot utføre et operativt inngrep. Halvparten ville latt en robot utføre inngrepet fordi de mener påliteligheten er vesentlig høyere. Dette er overraskende tall og viser at folk er opptatt av nøyaktigheten og påliteligheten som slike maskiner gir.  

Markedsdeling mellom detaljister og installatører

Det blir en markedsdeling mellom detaljister og installatører om å levere «automatikken». – Detaljistene ser potensialet og gjør nok alt for å levere konsepter. Kloke valg krever imidlertid fagfolk som har detaljkunnskap om systemene, ser sammenhengene og kan vedlikeholde dem. Likeså viktig er de sikkerhetsmessige aspektene med jevnlige systemoppdateringer for å unngå uønskede angrep utenifra. Elektrobransjens utfordring er å være oppdaterte og i front av utviklingen. Dette må de ta med som en naturlig del av sin forretningsstrategi og tilby løsninger, som bidrar til å gjøre kundenes hverdag smartere. Kjøper du en moderne leilighet til 3-4 millioner i dag, har den en grunnpakke, tradisjonelle stikkontakter og lysbrytere. Her må elektrobransjen levere produkter som kundene etterspør, ellers kan de tape den gode og varige kunderelasjonen, sier Aanensen. – Da jeg nylig kjøpte min leilighet opplevde jeg å få spørsmål om oppgradering av både bad og kjøkken, men jeg fikk ikke en eneste telefon fra installatører om valg av lys, varme og elbilladepunkt. Mange leiligheter i millionklassen har så umoderne tekniske løsninger at mange velger å kjøpe styringssystemer i ettertid. Elektrobransjen bør derfor utnytte dette markedet maksimalt. Her kan de oppnå mer salg på flere millioner kroner, sier NEK-sjefen til slutt.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS