Konflikter i prosjektmarkedet koster bransjen milliardbeløp

av Kristin Bredesen

– Hovedårsaken til at det er så store konflikter i prosjektmarkedet, skyldes tøffere konkurranse og lavere prismarginer. Når det er lite overskudd og få penger å fordele øker konfliktnivået, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NELFO.

For å få bukt med disse forholdene, skal NELFO og EBA bidra til å etablere et meklerinsinstitutt. Advokatforeningen har sagt ja til å være vertskap for en slik ordning. Her bidrar byggentreprenører og tekniske entreprenører, samt offentlige byggherrer innen bygg og anlegg, med sin kompetanse for å få denne meglings- ordningen etablert. – Bakgrunnen for etableringen av denne type ordning er å utdanne profesjonelle meklere, som kan gå tidlig inn i konfliktsituasjoner, og løse tvistene før de havner i rettssystemet. Formålet er at bransjeaktører skal slippe seigpiningen rettslige skritt kan påføre dem økonomisk, med skyhøye advokatsalærer og usikkerhet om utfall. I dag er det mange som må kaste inn håndkleet før man får endelig rettslig avgjørelse. Slik kan vi ikke ha det lenger.

Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NELFO
– Formålet med etablering av meklerinstituttet er at bransjeaktører skal slippe seigpiningen rettslige skritt kan påføre dem økonomisk med skyhøye advokatsalærer og usikkerhet om utfall. I dag er det mange som må kaste inn håndkleet før man får endelig rettslig avgjørelse. Slik kan vi ikke ha det lenger, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NELFO.

Dialog

– Det er nå viktig å gå i dialog med både prosjekterende og byggherrene for å finne frem til systemer, samarbeids- og dialogmekanismer, for å etablere en felles verdikraft i verdikjeden hvor alle trekker i samme retning. En dansk undersøkelse viser at byggebransjen årlig taper 3,5 milliarder DKK på konflikter i prosjektmarkedet. Dette er penger som kunne ha styrket lønnsomheten til bedriftene og bidratt til kvalitativt gode byggeprosjekter, og tryggere arbeidsplasser. I stedet havner disse pengene hos advokatfirmaer, som ikke akkurat er kjent for å ha lave salærer. Tallene Danmark opererer med er sammenliknbare med Norge. Investeringene i norsk samferdsels- og anleggsvirksomhet vil beløper seg til 1000 milliarder kroner, og bare i energibransjen skal nettet utbygges og fornyes med hele 140 milliarder kroner, sier Strandskog. – Det er med andre ord store summer som skal investeres i bygge – og anleggsbransjen i årene som kommer. Da er det viktig at penger og tid går til å bygge gode prosjekter, og ikke til rettslig krangel.

«Kranglebransje»

Strandskog mener at ryktet som en kranglebransje kan få alvorlige konsekvenser for rekruttering av dyktige medarbeidere. – Mange unge vil kunne kvie seg for å utdanne seg til jobb i en bransje hvor det er høyt konfliktnivå. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser. Vi taper fort metervis med profil, men vinner kun i millimeter. Tapet av rennomme vokser stadig fordi bråket har fått utvikle seg altfor lenge i negativ retning.

Betydelig prispress

I de største byene har konkurransen skjerpet seg med betydelig prispress på mange byggeprosjekter. – Det er flere årsaker til konflikten, men den tydeligste er avvik fra standardkontrakter. Jo større avvik, desto større blir konfliktnivået. Vi registrerer forbausende mange avvik. Vi skulle tro at man gjennom Standard Norge var enig om standardkontraktene og en konsensusbeslutning der alle parter var involvert. I markedet er det derimot ofte en sterk iver etter å foreta endringer, som igjen skaper forvirring om hva kontrakten egentlig inneholder og hvordan ansvarsfordelingen er.

Vi er i samme båt som alle andre bransjer

– Elektrobransjen er i samme båt som alle andre bransjer i byggenæringen. Jo større avvik fra standardkontrakter som forekommer, dess større konflikter. Vår bransje erfarer akkurat det samme som taktekkere, rørleggere, murere og snekkere, sier Strandskog. – Problemet er blitt så omfattende at vi må ta det på alvor.  

Bonusordninger er en uting

Bonusordningene til prosjektledere hos byggentreprenører er en uting. – Mitt inntrykk er at mange er mest opptatt av å karre mest mulig penger til seg selv. En viktig målsetning i et byggeprosjekt, foruten at sluttresultatet skal bli så bra som mulig, er at alle involverte parter skal tjene penger. Når vi ser utallige eksempler på diskusjoner om kontraktens ordlyd og tolkning, så ser vi at dette tvinger frem rettslige prosesser. Er du et lite eller mellomstort selskap, med en liten kapitalbase i bunn, kan en langdryg rettslig prosess tære på kapitalen og skape store likviditetsproblemer for mange. I mange tilfeller tvinges man til forlik som man normalt sett ikke ville akseptert under normale forhold. Når man melder inn avvik avklares de ikke nødvendigvis omgående, men samles i en sekkepost i slutten av prosjektet, sier Strandskog. Han kan fortelle om elektrobedrifter som måtte slå seg selv konkurs fordi de ikke tidsnok fikk avklaring på sin rettslige konflikt. – Dette var gode og sunne bedrifter, men måtte gi tapt fordi de ikke hadde nok kapitalbase for å holde ut en langdryg rettslig prosess.

Norsk Standard må følges til punkt og prikke

– Hva kan vi gjøre for å få bukt med disse problemene?

– Det viktigste er å påse at standardkontraktene blir fulgt, og at byggentreprenører avvikler bonusordningssystemet for sine prosjektledere. Skal prosjektet bli kostnadseffektivt, produktivt og kvalitativt bra, må hele verdikjeden trekke i samme retning og jobbe sammen. Alle parter må ha muligheten for å oppnå en rimelig gevinst. Erkjenner vi ikke slike viktige og grunnleggende prinsipper, og kun er opptatt av å mele sin egen kake, oppstår konfliktene, sier Strandskog til slutt.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS