Ny teknologi og nye muligheter

av Kristin Bredesen
de vinne markedsandeler

– Mange ser på teknologiske nyvinninger som skummelt og som kan få arbeidsplasser til å forsvinne slik at vi får et tøffere og mer uforutsigbart samfunn. Tenker vi smart og øker innovasjonstakten, kan vi snu slike negative holdninger til noe positivt, mener Telenor-ambassadør Egil Bredgaten.

– Spesielt på områdene sensorikk, robotisering og automatisering, kan elektrobransjen med målrettede tiltak, komme i førersetet og få flere forretningsbein å stå på. For å komme dit må bransjen ha godt skolerte montører som er i stand til å håndtere morgendagens systemer. – Gjør bransjen tingene riktig og spesialiserer seg på slike fagområder, kan de vinne markedsandeler i et ellers presset elektromarked, påpeker Bredgaten.

Ta ansvar for egen kompetanse

En del elektroinstallatører stemples som bakoverlente kabeltrekkere, som er kun opptatt av å opprettholde driften på dagens nivå. På spørsmål om bransjen er forberedt på fremveksten av smarte løsninger, svarer Bredgaten: – Det er en utfordring ikke bare for elektrobransjen, men alle bransjer. Selv om mange opplever usikkerhet og utrygghet, må de være forover lent i forhold til nye trender. Tiden hvor montører løp rundt og trakk kabler og monterte stikkontakter, er på hell. Nå stilles det helt andre krav til kompetanse og interne forretningsprosesser. Enkelte har ikke inkorporert smarte løsninger i egen virksomhet, fra materiell-, faktura- og oppdragshåndtering. Mange sverger fortsatt til post-it lapper når de skal videreformidle beskjeder. En bra start kan være å digitalisere virksomheten, ta ansvar for egen kompetanse og tenke smart. Likeså viktig er det å lage en fremtidsstrategi, være endringsvillig og agil. På mange områder opplever samfunnet ulvetider, men samtidig flere muligheter. Vi ser raskt hvem som fremmer verdier og som har livets rett med den digitale darwinismen. De som har livets rett klarer å synliggjøre sine verdier og tilpasse seg markedet.

Elektrobransjen har en viktig plass

På spørsmål om hva Telenor kan bidra med for å få elektrobransjen til å fremme verdiskapning og tilpasse seg nye markedstrender, svarer Bredgaten: – Telenor er verdensmester på infrastruktur. Vi bygger den digitale grunnmuren, som består av fiber- og mobilnett og leverer smarte løsninger til håndverksbransjen. På det samfunnsmessige området bidrar vi med innovasjon. Innovasjonssenteret på Fornebu er et godt eksempel på dette. Det er åpent for alle bransjer der bl.a. elektrobransjen gjennom NELFO, har innovert sammen med oss. Vi er store på den nye forretningsbølgen Internet of Things (IoT). Globalt vil det bli levert mellom 30 og 50 milliarder sensorer de nærmeste årene. Vi har vært tidlig ute med smarte bygg der bruken av sensorer vokser kraftig. Den lille blokka på 16 000 kvm som vi befinner oss i nå, har over 1200 sensorer, som daglig genererer 100 000 målinger. For å kunne montere og fintune sensorer er vi avhengig av dyktige fagfolk. Byggene blir smartere og sensorer måler alt fra luftkvalitet, lys og lyd. Slike bygg genererer gode arbeidsplasser og reduserer energiforbruket. På utsiden ser mange norske bygg fine ut, men på innsiden benyttes gamle og utrangerte teknologier. Her trengs det et skikkelig løft til for å gjøre dem smartere. Hvem er da bedre rustet til å gjøre dette enn elektrobransjen?

Nytt fagfelt skaper nye utfordringer

Spesielt på sensor-, automatisering- og robotiseringsområdet har elektrobransjen mange muligheter. – I dag har verken høgskoler eller universiteter et godt nok undervisningstilbud på disse fagområdene. Bransjen må derfor ta skjeen i egen hånd, drive med utstrakt egenopplæring og innlede samarbeid med sensorleverandører, som regelmessig arrangerer opplæringskurs. Etter hvert vil sensorering bli en del av fagopplæringen, men i dag er intern opplæring i kombinasjon med leverandørkurs den mest farbare vei. I Telenor er vi opptatt av kompetanse, ikke bare på å montere og fintune sensorer, men i like stor grad på at bransjen tilegner seg forretningslogikken. For at elektrobransjen skal kunne påta seg ansvaret for hele verdikjeden, må de ha detaljkunnskap om industrien, kjenne til kundebehovene og tilby «State-of-the-art» systemer. Gjør de tingene riktig, kan det bli et stort forretningsområde, som kan generere oppdrag i millionklassen. Likeså viktig er det at bransjen blir gode på rådgivning og deler sine prosjekterfaringer med kunder. Sitter de med eierskapet til sensorer og kundedataene er det en vinn-vinn situasjon for dem.

Bevist forhold til arbeidsplassen

På Sola har Atea bygd verdens smarteste bygg. – De har hatt et bevist forhold til sine arbeidsplasser og skapt et godt arbeidsmiljø med «happy employees». I Telenor benytter vi en «dash-board løsning» som styrer alt fra lys, luftkvalitet og CO2 variabler. Med produktivitetsindekser og gode statistikker, vet vi til enhver tid hvor produktive hver enkelt medarbeider er. Med AI-lab’en i Trondheim kan vi f.eks. beregne og måle effekten av lys- og luftkvalitet for å oppnå best mulig inneklima for de ansatte, slik at de yter maksimalt i arbeidshverdagen. I Norge er arbeidskraft ekstremt kostbart. For å forbli konkurransedyktige må vi ta i bruk smarte løsninger. Vi har høyt utdannede mennesker med høy arbeidsmoral. For å tiltrekke oss de klokeste hodene, må vi tilby dem smarte bygg som de vil arbeide i, sier Bredgaten. – Smarte bygg krever også tilstrekkelig med data- og mobilkommunikasjon der de ansatte kan bestille egne kontorplasser, egenkomponert mat eller få tilgang på parkeringsplasser til sine elbiler, understreker han.

Atea, Sola
På Sola har Atea bygd verdens smarteste bygg

Vi tar utfordringen på strak arm

I fjor høst igangsatte Telenor sitt første 5G-testnett i Kongsberg. – I løpet av høsten 2019 lanserer vi 5G-nettet i Elverum og senere i Trondheim. Trondheim er ikke tilfeldig valgt. Byen har et stort universitets- og høgskolemiljø med flere start-up selskaper, som gjør det bra nasjonalt og internasjonalt. Byen har ikke den enkleste topografien til å bygge ut radionett, men vi tar utfordringene på strak arm. Vi får en båndbredde på flere G/bit pr. sekund og en tidsforsinkelse på kun ett millisekund. For produsenter som jobber med autonome biler, båter og fly, er så lave tidsforsinkelser særdeles viktig. På IoT-fronten vil 5G gi en kapasitet som er hinsides det vi kjenner til i dag. Målet er å montere en million sensorer pr. kvm og med slicing kan vi avsette spesielle ressurser i 5G-nettet til IoT. Det kan bli en døråpner til bruk av mer sensorikk og lansering av flere nye og spennende teknologiske nyvinninger. Her kan norsk industri og elektrobransjen lede an utviklingen. Vi skal være først ute med å bygge et robust nett, som vil gi store synergier for hele kongeriket.

Mange muligheter for elektrobransjen.

Allerede i dag finnes det et landsdekkende spesialnett for IoT. NarrowBand Internet of Things (NB-IoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som gjør det mulig for «ting» å kommunisere via det eksisterende 4G-nettet. – Skal 5G-nettet bli en suksess må vi ha god innendørsdekning og lave frekvenser med god inntrenging i bygg. Dette er et marked der elektroinstallatører kan stå for leveranse- og monteringsansvaret. Gjør elektrobransjen riktige grep, kan det skapes nye forretningsområder i et ellers presset marked. 5G-nettet vil også kreve en enorm utbygning av basestasjoner med mye kabling av strøm til basestasjonene i både byer og tettsteder.

5G nettet vil dekke sentrale strøk, tettsteder og byer

– 5G-nettet er primært et nett for sentrale strøk, tettsteder, byer og områder med spesielle nettbehov. Når det er sagt, vil 5G leve sammen med 4G-nettet, som har vært operativt siden 2012. 4G er et meget bra, robust og kraftig nett. I fjor høst vant vi prisen for verdens raskeste mobile bredbånd. Det er nesten ufattelig at vi som bor så langt nord og med så lavt innbyggertall, vant denne prisen i skarp konkurranse med asiatiske og europeiske nasjoner. 4G-nettet har en sømløs overgang til 5G hvor brukerne ikke registrerer hvilket nett de bruker. 5G-nettet er først og fremst et by- og tettstedsfenomen, så får fremtiden vise hvilke nye mobilteknologiske utviklinger som kommer. Her skal Telenor lede an utviklingen.  I fjor investerte Telenor 4,7 milliarder i infrastruktur til mobilnett og fiber i Norge. Investeringstakten vil være stor også i årene fremover, sier Bredgaten. Han legger til at utviklingen av norske NMT og GSM dannet grunnlaget for dagens 4G og 5G nett. – Høsten 2018 ble Telenor kåret til verdens raskeste 4G nett, noe som nesten ikke er mulig når vi ser på norsk topografi. Vi har hatt tilgang på de beste radioressursene, som har bidratt til den nettverkssuksessen vi opplever både nasjonalt og internasjonalt. Her har vi satt vårt fotavtrykk, sier han til slutt.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS