Sikrer felles forankring for smartbysatsingen

av Kristin Bredesen

DOGA har i samarbeid med Smartbyene, Nordic Edge og utvalgte offentlige og private aktører utarbeidet et nasjonalt smartby-veikart som skal gi bedre forutsetningene for å lykkes med å gjøre byer og kommuner smartere.

Flere titalls kommuner er i gang med å lage egne smartbystrategier for å takle alt fra klimaforandringer til eldrebølgen og næringsutvikling enda flere sitter på gjerdet. Problemet er at mange opererer med ulike definisjoner på hva en smartby faktisk er i norsk sammenheng. Det er bakgrunnen for initiativet til å lage et felles nasjonalt smartby-veikart med felles prinsipper og tiltak for hvordan man skal bruke de mulighetene, som ligger i ny teknologi for å skape bedre byer og steder for innbyggerne.

Felles definisjon – felles mål
Tilpasset norske forhold legges følgende definisjon av smartby til grunn for veikartet: «Smarte byer og lokalsamfunn setter innbyggerne i sentrum, og tar i bruk ny teknologi, innovative metoder, samarbeid og samskaping for å bli mer bærekraftige, attraktive, produktive og tilpasningsdyktige».

Ved å bli enige om hva som ligger i begrepet smartby, hva det betyr og hva det kan bidra til, øker sjansen for å lykkes med å bygge bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige kommuner for fremtiden, sier prosjektleder Malin Kock Hansen i Design og arkitektur Norge (DOGA), og slår et slag for at alle jobber etter samme «mal», deler erfaringer og gode løsninger.

SMARTBY-STRATEG: Prosjektleder Malin Kock Hansen i Design og arkitektur Norge (DOGA), slår et slag for at alle norske byer og kommuner jobber etter samme «smartby-mal», deler erfaringer og gode løsninger. Foto: DOGA

Nasjonal verktøykasse
Førsteutgaven av veikartet, som ble lansert i august i år, utgjør et rammeverk for smartby-arbeid i norske kommuner og fylkeskommuner, der overordnede prinsipper og målbilder beskrives. Med en horisont fram mot 2030 er tanken at veikartet skal være et dynamisk og levende dokument med blant annet aktørkart, verktøy, anbefalte tiltak og beste praksis. Vi håper veikartet kan videreutvikles til en verktøykasse med gode ideer og metoder for gjennomføring og invitasjoner til samarbeidsprosjekter nasjonalt. Veikartet eies av enhver som velger å bruke det og vi ønsker selvfølgelig en bredest mulig mobilisering og oppslutning omkring veikartets mål og prinsipper. Bare gjennom godt samarbeid på tvers av sektorer og fagområder kan vi oppnå de ønskede effektene, sier Kock Hansen. Hun er koordinator/fagansvarlig for satsingsområdet By- og stedsutvikling og særlig opptatt av innovasjon i byutvikling, og hvordan samspillet mellom mennesker og teknologi kan føre til smarte og bærekraftige byer og steder.

Felles verdigrunnlag
Opphavet til veikartet skriver seg fra et forslag i 2018 fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) om en nasjonal smartbystrategi for norske kommuner. Etter at forslaget ble nedstemt, bestemte DOGA og norske smartbykommuner seg for å ta forslaget videre i form av et felles veikart. Kock Hansen forklarer at veikartet er et felles verdigrunnlag kommuner og andre aktører kan arbeide etter: En av hovedmålsettingene er å få til mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, fagmiljøer og organisasjonskart. Det ligger et konkurransefortrinn i den såkalte norske smartby-modellen, der teknologi brukes for å løse konkrete utfordringer med utgangspunkt i innbyggernes behov, sier hun.

Solid forankring
For å sikre en bred involvering fra et faglig, sektorielt og geografisk perspektiv ble omkring 150 bidragsytere fra stat, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv, organisasjoner og akademia invitert til å delta på tre workshoper fra desember 2018 til juni 2019. Alle deltagerne har bidratt til å utforme målbildene, prinsippene, utfordringene/ barrierene og mulighetene for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn som er beskrevet i veikartet. Mellom workshopene er det blitt avholdt jevnlige møter i arbeidsgruppen som består av følgende kommuner: Asker, Bergen, Bodø, Fredrikstad, Narvik, Stavanger, Trondheim og Ålesund. I tillegg har veikartet en referansegruppe med representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Klima- og miljødepartementet (KLD), KS, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Fundamentet er lagt med seks målbilder som definerer hva som skal oppnås og 8 prinsipper som sier hvordan vi skal oppnå smarte og bærekraftige byer, sier hun.

SAMMEN OM SMARTBYSATSINGEN: Arbeidsgruppen som har stått bak fase 1 av smartbyveikartet retter nå fokus på fase 2: Implementering og gjennomføring. Foto: DOGA

De åtte prinsippene er: 1) Sett innbyggerne i sentrum, 2) Tenk helhetlig, 3) prioriter klima og miljø, 4) Vektlegg inkludering og samskaping, 5) Sats på neste generasjons næringsliv, 6) Del og ta i bruk åpne data, 7) Sats på kompetanseutvikling, omstilling og innovasjon, 8) Begynn lokalt, men tenk globalt

Positiv mottagelse
Mottagelsen har vært over all forventning. Kartet blir allerede brukt, som det inspirasjonsdokumentet det er ment å være, av kommuner og fylkeskommuner samt departementene. Nå er vi inne i fase to hvor vi diskuterer videre utvikling og hvordan vi kan ta dette videre for å konkretisere og operasjonalisere veikartet, samtidig har vi et stort kommunikasjonsarbeid foran oss for å spre budskapet til alle landets kommuner, sier Kock Hansen. Ved hjelp av KS og gode ambassadører er det gode forutsetninger for å kommunisere veikartet til alle landets kommuner.

Kommunikasjonsarbeidet er en utfordring som vi må bruke tid på, derfor er vi aktive på så mange ulike arenaer som mulig for å spre budskapet. I tillegg er de åtte kommunene, som har deltatt i arbeidsgruppen og som kanskje har kommet lengst innen smartbyutvikling , suverene ambassadører for veikartet.

De går foran som gode foregangseksempler med stort engasjement og bruker veikartet aktivt og bidrar til å kommunisere budskapet til andre kommuner, sier Kock Hansen.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS