Smart Senja – baner vei for fremtidens energisamfunn

av Kristin Bredesen

Innovasjonsprosjektet Smart Senja flytter forbrukstopper og effektivisere strømforbruket med ny teknologi som kan bidra til å løse elektrifiserings-utfordringene både lokalt, nasjonalt og globalt.

Gjennom et ”fleksibilitetsmarked” får kunder muligheten til å selge strømmen de ikke bruker på gitte tidspunkt i døgnet, når det er behov i strømnettet. Målet er å lage et energisamfunn lokalt med smartere utnyttelse av nett og smart styring av strømforbruk, som muliggjør lokal lagring og krafthandel og som kan brukes i andre deler av landet og i resten av verden. Forventet gevinst er en bærekraftig og tilfredsstillende energiforsyning for Senja som bidrar til at regionen er attraktiv for videre vekst, i tillegg til at bedrifter og husholdninger får reduserte energi- og nettleiekostnader og kan tjene penger på salg av fleksibilitet.

Lokale krefter

Bakgrunnen for prosjektet er at Nord-Senja får et strømbehov som er større enn strømnettet kan levere. Sjømatindustrien har vokst kraftig og har etablert avanserte prosessanlegg med stort effektbehov og høye krav til spenningskvaliteten. Samtidig er reiselivsnæringen i en rivende utvikling kombinert med at behovet for strøm hjemme hos folk også har økt betraktelig. Strømnettet er ikke dimensjonert for å takle det store fremtidige energi- og effektbehovet, og det er svært kostbart å bygge ut nye strømnett. Forskere, næringsliv, kraftprodusenter og universitetsmiljøer har derfor slått seg sammen for å finne en løsning med Senja som testområde. Prosjektet, som så dagens lys ved utgangen av 2018, skal gå over fem år og har fått finansiell støtte av Enova.

Unngår kostbare utbygginger

SENTRAL AKTØR: Tom Erik Olsen, handelssjef hos kraftleverandøren Ishavskraft. Foto: Ishavskraft Smart Senja

– Den tradisjonelle tilnærmingen til denne typen utfordringer er å investere i større nettanlegg, det er både tidkrevende og kostbart for nettselskapet, dessuten vil regningen til syvende og sist blir lagt over på sluttkunden – det er nettopp dette vi vil unngå, sier Tom Erik Olsen, handelssjef hos kraftleverandøren Ishavskraft som er en sentral partner i Smart Senja.

– Vi skal i stedet benytte oss av fleksibiliteten til forbrukere gjennom å aktivt styre laster og tester utkobling av for eksempel varmvannstanken og senkning av temperaturen i gulvvarmen, for å frigi effekt når fiskeriene på Senja kjører produksjonen for fullt. På denne måten kan produksjonen gå uten at kapasiteten i strømnettet blir sprengt og strømbrudd oppstår. Ved å regulere forbruket hjemme og tilby fleksibiliteten sin til korte, gitte tidspunkt av dagen, vil forbrukerne både spare penger på strøm og bli økonomisk kompensert for de timene de kobler ut varmtvannstanken og gulvvarmen. Med riktig teknologi skal vi flytte forbrukstopper og effektivisere strømforbruket, slik at strømnettet får mindre belastning og kundene lavere strømregninger sier han.

Batteriløsning

Planen er å installere lokale energilagre/batterier i distribusjonsnettet som kan lades når det er ledig kapasitet i nettet, og levere høy effekt lokalt i tunglasttimene når det er behov for dette. – Dette er en sentral del av prosjektet, men vi er ikke kommet dit ennå. Prosjektet skal løpe over fem år og vi kommer til å prøve ut ulike teknologier og batteriløsninger underveis, sier Olsen. I planene ligger det også etablering av ny fornybar kraft lokalt. – I første omgang satser vi på solkraft og vannkraftanlegg som kan styres direkte mot behovet. Nodes skal stå for løsningene rundt etablering av en lokal handelsplass for kjøp og salg av fleksible energiressurser og laster, sier han.

Fleksibilitet

– Buzz-ordet i energibransjen er fleksibilitet, det blir enda større fokus på det etter hvert som produksjonen av fornybar energi øker. Prosjektet vårt blir mer og mer aktuelt etter hvert som produksjonen av kraft blir stadig mer uforutsigbar, da er det sentralt å utvikle et fleksibelt kraftmarked som enkelt knytter forbrukeren opp mot markedet, sier Olsen.

– I disse dager er vi gang med å analysere forbruket og finne ut hvordan kundene kan avhjelpe nettkapasiteten. Vi har startet installere teknologi ute hos kundene. Tre enheter er installerte så langt, og ti til blir installert i løpet av sommeren, men dette er bare starten. Vi skal finne forbruk som kan skrues av eller modereres når fiskeriindustrien går for fullt, uten at privatkunden/forbrukeren lar seg merke av det, sier han.

Viktig milepæl

Innen sommeren satser Smart Senja på å kunne utføre automatisk utkobling av forbruk. – Vi kommer kun til å gjøre testutkoblinger og handel på Nodes på vegne av næringskundene før sommeren. Her er det snakk om å koble ut kompressorer og elkjeler og kompensere utkoblingen med en inntekt. Privatkundene med varmekabler og varmtvannsberedere må vente til etter sommeren på de første utkoblingene, sier Olsen

Honnør til lokalbefolkningen

Folk og bedrifter på Senja stiller med uvurderlig fleksibilitet og egeninnsats, og tar del i å bygge prototypen for fremtidens energisystem. – Involveringen og engasjementet til befolkningen er en sentral suksessfaktor, vi er helt avhengig av deres samarbeidsvilje, som har vært og er helt strålende, all honnør til dem, avslutter Olsen.


FAKTA: Prosjektorganisering

Prosjektet Smart Senja er organisert i arbeidspakker som forholder seg til hver sin seksjon av prosjektet:

  • Prognosering, Gridtool. Arbeidspakken skal utvikle IT-systemer for prognosering av forbruk og produksjon, samt prediksjon av fremtidig behov for aktivering av fleksibilitet for å balansere distribusjonsnettet. Arbeidspakken ledes av Powel
  • Forbruksstyring. Arbeidspakken skal utvikle og etablere forretningsmodeller og teknologiløsninger for automatisert styring av laster hos industri og husholdninger, samt tilby dette i porteføljer til det lokale fleksibilitetsmarkedet. Arbeidspakken ledes av Ishavskraft
  • Energilagring. Arbeidspakken skal utvikle og installere batteriløsninger i distribusjonsnettet for nettstøtte til blant annet peak-shaving og spenningsstøtte. Energiressursene skal integreres mot det lokale fleksibilitetsmarkedet. Arbeidspakken ledes av Troms Kraft
  • Kraft Nett. Fleksibilitetsmarked. Arbeidspakken skal etablere selve markedsplassen for handel med fleksibilitet, herunder utvikle produkter, prosesser, forretningsmodeller og teknologiplattform. Arbeidspakken ledes av Nodes.
  • Kunnskaps- og kompetanseformidling. Arbeidspakken sørger for god integrasjon mellom samfunn og prosjekt, etablerer kompetanseutveksling mellom akademia, myndigheter og industri, samt formidle nye forskningsresultater og ny kompetanse på egnede arenaer. Arbeidspakken ledes av ARC-senteret ved Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet
  • Prosument, solkraft. Arbeidspakken skal demonstrere hvordan en økt miks av uregulérbar energi kan avlaste kapasitetsutfordringer i distribusjonsnettet, og også hvordan solkraft kan brukes som en fleksibel ressurs for å balansere nettet. Arbeidspakken ledes av Troms Kraft Nett
  • Datahub og IT-integrasjon. Arbeidspakken skal utvikle og etablere nødvendig infrastruktur for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av data fra sensorer i distribusjonsnettet og andre informasjonskilder. Datahuben er en sentral infrastruktur for å anvende maskinlæringsmetoder og algoritmer til å bygge nødvendig kunnskap for aktiv styring av kraftnettet. Arbeidspakken ledes av Troms Kraft Nett

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS