Vi må forberede oss på samfunnsmessige endringer som kan påvirke fremtidens installasjoner

av Kristin Bredesen
Avd. direktør Anne Rygh Pedersen i DSB

– Vi har brukt mye tid på å kartlegge hvilke konsekvenser endringer i elektrobransjen kan få for samfunnsutviklingen. Mye har skjedd siden vi offentliggjorde rapporten «Vår elektriske fremtid» i 2017. Elektrifisering av ferger, IoT og bruk av smarte løsninger, har eksplodert og er med på å påvirke fremtidens installasjoner, sier avd. direktør Anne Rygh Pedersen i DSB.

Rapporten ble i sin tid utarbeidet av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og DSB. – Likeså viktig er «Elsikkerhetsrapporten» og vår interne virksomhetsgjennomgang av vårt arbeid, sier Pedersen. Hun kan fortelle at direktoratet har kartlagt og beskrevet utviklingstrendene i samfunnet generelt og elektrobransjen spesielt. – Utviklingen går i ekspressfart, noe som krever at vi er best mulig rigget til å håndtere markedet fremover. I forbindelse med elsikkerhetsprosjekter følger vi Elsikkerhetsrapporten til punkt og prikke. Arbeidet er omfattende og krever at vi gjennomfører alle myndighetsforslag og parallelloppdrag til punkt og prikke. Flere av våre ressurser er bundet opp i risikobaserte. Her er det behov for endringer, forteller Pedersen.

Prioritert arbeidsliste

– Vi har utarbeidet en arbeidsliste i nært samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet for å få til nødvendige lov- og forskriftsendringer. På gebyrfinansieringsområdet arbeides det nå med nye lov- og forskriftsendringer. Vi har også grenseflater mot andre myndigheter, først og fremst NVE og Nkom. Her ser vi på hvilke endringer som må gjennomføres for å ivareta god elsikkerhet. Nkom tar for seg Radio Equipment Directive (RED) og bærekraftig konkurranse i post- og ekom-bransjen. Mye av Nkoms arbeid overlapper vårt fagfelt. Å utføre forsvarlige installasjoner, krever godt udannede montører. Vårt hovedansvar er å ivareta elsikkerhet på en forsvarlig måte, sier Pedersen.

Fremtidsrapport

– Rapporten «Vår elektriske fremtid» ser på bruk av elektrisitet frem til 2030. Rapporten, som ble offentliggjort for to år, begynner å bli utdatert. Bruk av elbiler har eksplodert og vi er godt i gang med å elektrifisere fergeflåten langs norskekysten, sier Pedersen. – Det som skjer her vil påvirke hverdagen vår som elsikkerhetsmyndighet og våre lokale eltilsyn og nettselskaper. Fremveksten av private solcelle- og vindmølleanlegg, skjer på utsiden av nettet. Det er et tilsynsobjekt underlagt DSB der nettselskapene ikke har noen tilsynsplikt.

Mange sårbarheter som må takles

Med Internet of Things (IoT) kan alt av utstyr kommunisere med datamaskiner og mennesker. Antall IoT-enheter har vokst kraftig den senere tiden og vil påvirke alle samfunnssektorer de nærmeste årene. IoT er grunnmuren for økt digitalisering og kan bidra til store kostnadsbesparelser for samfunnet generelt og forenkle hverdagen for mennesker spesielt. – På velferdsteknologiområdet er de tekniske installasjonene strømavhengige, sier Pedersen. – Slik sett kan IoT gjøre oss mer sårbare i tilfelle strømutfall, som igjen kan øke faregraden. – Her er det grunnleggende elsikkerhetsarbeidet avgjørende. I 2019 har vi til nå hatt to alvorlige hendelser, den ene der en ungdom ble drept og to alvorlig skadet når de kom i kontakt med en strømførende ledning i en jernbanetunnel på Filipstad. Den andre hendelsen var en liten unge som fikk strømgjennomgang fra et skotørkestativ og holdt på å omkomme. Slike hendelser gjør at vi må intensivere elsikkerhetsarbeidet. Dagens smartmålere er vel og bra, men vi er bekymret over at bruken av oppvaskmaskiner, mobilladere og annet elektrisk utstyr skjer om natta når vi skal sove. Brann i elektriske produkter er som kjent den største brannårsaken i Norge.

Internkontroll og sikkerhetsarbeid

– Nå som nettselskapene bruker smartmålere som prisstyring, vil det påvirke forbrukernes adferd og noe vi må følge med argusøyne. Behovet for vedlikehold, CE-merking er stort. Samtidig som vi må bidra til at internkontrollsystemet og sikkerhetsarbeidet hos nettselskaper har høy standard/kvalitet. Vi arbeider nå med å utvikle og forbedre tilsynsarbeidet. Det vil kreve at alle involverte tar et større ansvar enn kun å påpeke hva som er galt. Norge har meget god elsikkerhet sammenliknet med andre land og dødeligheten innen el er svært liten. Det har vært en god utvikling fra 1910 og frem til i dag, selv om bruk av elektrisitet har vokst kraftig. Årsaken er godt forebyggende arbeid, godt regelverk i bunn, godkjenningsordninger for elektrofagarbeidere og god fagopplæring og utdanning av elektrofagfolk, sier Pedersen.

Robusthet i nettet

– Alle innovasjoner på elektroområdet vil påvirke samfunnsutviklingen. Innen velferdsteknologi vil det forbedre livskvaliteten til eldre som får muligheten til å bo lengre hjemme. Men IoT medfører at alt blir strømbasert, noe som vil stille større krav til robusthet i nettet. Tidligere kunne strømmen være borte flere timer uten at så mange forbrukere reflekterte over det. I dag er det ingen forbrukere som vil akseptere strømbrudd. Strømbortfall i helsesektoren dekkes opp med nødstrømaggregater. Noe annet er eldre som er avhengig av elektroniske hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere. Kravet til oppetid er avgjørende og stiller helt andre krav til robusthet og sikkerhet i nettet. Som tilsynsmyndigheter (Nkom, NVE eller DSB) må vi i rigge oss for fremtiden med riktige verktøy slik at vi kan utføre elsikkerhetsarbeid på en sikker og forsvarlig måte. Her er bl.a. samarbeid på tvers av direktoratene nøkkelen til suksess, sier Pedersen til slutt  

Om DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Otra Norge AS